Corvo innfrir

Småtropikkfugl (Phaethon lepturus)

Vel, så vil vel mange si at dette var flaks. Etter at det tredje funnet for WP hadde forsvunnet fra Flores for tre dager siden, og dermed en av grunnene til å ta båtturen over fra Corvo hadde forsvunnet, dukket den opp på Corvo. Etter en dag med regn og vind. Blaut og fornøyd nærmet vi oss landsbyen igjen. Selv om det har vært dårlig vær i dag, har vi hatt både amerikasandlo og indigospurv. Og en av oss (Arthur) så også en gulnebbgjøk.

Vel, nesten nede i Vila do Nova igjen ser jeg en hvit fugl på lang avstand, som jeg tror er en terne eller noe. Etter å ha fanget den i kikkerten i to sekunder, går det opp for meg at det er en tropikkfugl med hvit hale. Jeg roper på Vegard, som er litt lengre op i bakkene, og i vill ekstase løper jeg ned til de andre, som også har oppdaget fuglen. Den tar tre runder over landsbyen før den forsvinner. En halv time senere, ville vi vært lykkelig uvitende om tropikkfuglen. Nå er vi enda lykkeligere vle vitende om at vi har fått med oss høtens høydepunkt i WP.

Gulnebblire (Calonectis diomedea)

Som gråspurv, kanariirisk og stær, er det vanlig å se gulnebblirer i gatene på Corvo. Så langt har vi sett lirene på fortauskanten hver kveld. I seg selv sært nok til at turen til Corvo er verdt pengene.

Amerikasandlo (Chardrius semipalmatus)

Arthur fant en amerikasandlo i havna i dag. Selv om jeg har denne arten fra Terceira for to år siden,. er det alltid hyggelig med amerikanske vadere.

Sommer tanagar (Piranga rubra)

Dagen før vi ankom Corvo, bel det sette en Sommer tanagar på Corvo, så førstepri for oss. Den skal virkelig si at den var lite samarbeidsvillig, men etter et par timer, viste den seg fram høyt oppe i trekronene. Nok til å lage en god start på oppholdet på Corvo. i løpet av morgendagen er vi halvveis på oppholdet her, så vi får bare håpe at det skjer mer i mårrå :-)

Fjols til fjells

Den årlige turen til Orkelsjøen i Oppdal er unnagjort. Våren er absolutt i ferd med å innta fjellet, og fjellfuglene i ferd med å etablere sine territorier.

Orkelsjøen i Oppdal er et av de lettest tilgjengelige fjellområdene i Trøndelag hvis man ønsker å oppleve fjellfugler som blåstrupe, lappspurv, fjelljo, boltit og fjellerke.

Med regn, vind og lavt skydekke før avgang klokken 06.30 på morgenen, valgte vi, Bård Nyberg og meg, å stole på yr.no, og for en gangs skyld var det lurt.
Forholdene på Orkelsjøen var upåklagelige, og en av de første artene som møtte oss på fjellet var en av områdets karakterarter, blåstrupe (Luscinia svecica).

En annen av områdets karakterarter er Norges kanskje vakreste buskspurv, lappspurven (Calcarius lapponicus). Minst fire hanner sang aktivt i området innenfor Stororkelsjøen.
På veien videre innover forbi Orkelsjøen fant vi en annen fjellfugl. Fjelljoen (Stercorarius longicaudus) hekker i området med flere par.
På vei hjemmover stoppet vi på veiens høyeste punkt, og gikk innover fjellet på leting etter boltit og fjellerke. Det ligger fremdeles mye snø i området, så når vi var i ferd med å gi opp, gikk vi oss på to par boltit (Charadrius morinellus) på noen barflekker innpå myrene.

Helt Texas i Texas

Hooded Warbler

Vel, da er det vel på tide med et lite innlegg om de små skogsangerne, som får fugleinteresserte fokl fra hele verden til å ta turen til USAs sørligste stat om våren. I likhet med fugletrekket hjemme i Norge er også trekket i Texas veldig væravhengig, men i motsetning til hjemme, er det nordavind som gjelder her. Hvis de rette vindene slår til får vi det amerikanerne kaller en "fall out". Da kan det på kort tid myldre av fargerike skogsangere i busker og trær på de mest kjente trekkfellene på kysten. De mest kjente plassene er High Island og Sabine Woods, som begge trekker til seg store mengder fuglefolk på våren. Denne helga intet unntak. Det ble satt rekord i antall besøkende på High Island på lørdag, og grunnen til det er ganske enkel, det var meldt nordavind. Været slo til, og det gjorde fuglene også. Langs hele kysten ble det meldt om store mengder skogsangere, orioler og annet småsnacks. Vi har besøkt tre ulike trekksteder langs kysten så langt. Akkurat nå befinner vi oss på High Island. I går var vi på Sabine Woods, og dagen før der igjen på Quintana. Sistnevnte plass var ukjent for oss før vi kom hit, men vi ble tipset om stedet fra en amreikansk fuglefotograf, som sa det var et bra sted for foto, og etter et par orkaners ødeleggelser andre steder langs kysten, er nok dette et av de bedre stedene for fotografering av trekkfugler. Jeg har hatt gleden av å stifte bekjentskap med 21 parulaarter så langt, med håp om noen flere på High Island i morgen.

Worm-eating Warbler

Black-and-white Warbler

Northern Parula

Blue-winged Warbler Black-throated Green Warbler

By the way.....tittelen måtte bare komme :)

Bob bob, ikke sant...

Greater Roadrunner

Ingenting, i alle fall nesten ingen ting, har vært bob bob med turen til Texas så langt, men ser man på det siste bildet i dette innlegget, var tittelen uunngåelig. Vel, de tre første dagene i Texas er unnagjort. Lange dager i felt og et lite snev av jetlag har gjort sitt til at det ikke har vært overskudd til noe blogging tidligere. Truls W. Andersen og undertegnede startet turen i Houston med shopping på REI før turen gikk direkte sørover til Rockport. Der var det meningen at vi skulle ut på båttur for å få sett Wooping Crane, men både sterk vind, og det faktum at mange av turoperatørene hadde tatt seg ferie til november, gjorde sitt til at turen istedet fortsatte videre sørover langs kysten. Heldigvis mangler det ikke på gode steder å se på fugl i Texas, så starten har vært upåklagelig selv uten trane. Så langt har turen dreid seg mest om de faste tingene man kan forvente å finne i Texas, og mindre om det mange forbinder med texas i april, nemmelig parulatrekket. Vi har valgt og konsentrere oss om de sørlige delene av staten først, og i skrivende stund befinner vi oss ved Rio Grande på grensen til Mexico.

Royal Tern

Liten kuling og sandstorm på Port Aransas satte både tolmodighet og utstyr på prøve. Fokushjulet knaser litt enda når jeg vrir på det, men litt må man vel ofre....

Pied-billed Grebe

Ringnebbdykkeren er en gammel kjenning, men denne ble fotografert under langt triveligere, og ikke minst varmere, omstendigheter enn den jeg har bilde av fra Nordland tidligere.

Willet

Skulle ønske jeg kunne kalle denne for en gammel kjenning også, men det kan jeg ikke. Hvorfor reise til Mølen for å se en Willetsnipe, når man kan reise til Texas å se hundre?

Laughing Gull

Nesten litt latterlig dette....og så mens alle ser på da gitt. Mens noen følger nøye med (splitterna), gløtter andre litt byrdd og forsiktig bort på begivenhetene (svartterna). Andre igjen anstrenger seg for å late som de ikke ser noe i det hele tatt (Kongeternene). Ja så er livet også i fugleverdenen.

Bobcat

Med 30 grader celsius og steikende sol er det greit å finne litt skygge. Det hadde denne gaupa gjort også. En hyggelig og uventet tilvekst i kattepattedyrsamlingen, og et dyr som skaper overskrifter.

Så kom lyset

Sammen med litt etterlengtet sollys kom det pussig nok både hagl, snø og kuldegrader. Like pussig, overraskende og gledelig var det å se at styltesnipa ikke gjorde seg nevneverdig av det. Riktignok sprang den og gjemte seg i gresset under de verste haglskurene, men den var fort fremme og søkte næring igjen så fort den verste skura hadde gitt seg.
I fare for at noen begynner å bli lei av styltesnipebilder, tar jeg sjansen på å legge ut noen til. Det er tross alt ikke så alt for ofte man får muligheten til å knipse på "bombe"vadere i Stjørdal.

MEGA Schøddal'n

Etter en alt for lang "bloggtørke" er det på tide å komme på banen igjen med en liten godbit fra hjemkommunen. Lørdag ettermiddag ble det oppdaget en styltesnipe (Calidris himantopus) av Per Inge Værnesbranden ved utløpet av Gråelva ved småbåthavna i Stjørdal.
Dette er tredje funn av denne Nord-Amerikanske vaderen i landet, og den ble sist sett på
Jæren i 1993. Altså en skikkelig godbit, og best av alt, så fant den det for godt å dukke opp nesten rett utenfor stuedøra.
Desto verre var det å være "stuck" på jobb med en fotogen styltesnipe i nærheten, og verre ble det utover dagen etterhvert som den ene etter den andre rapporterte om gode bilder i godt lys...så når klokka klang gikk turen rett ned i fjæra for litt gjørmeåling før det siste ettermiddagslyset forsvant.

Forhåpentligvi holder snipa seg noen dager til, slik at flere kryssehungrige østlendinger får den med seg, og for at det kanskje kommer muligheter i bedre lys igjen.

og sånn går no dagan

Fjellrype (Lagopus mutus)

Ser han meg nå tro? Ikke så mange busker å gjemme seg bak på tundraen, men denne rypa prøvde i alle fall. Eller den var ganske samarbeidsvillig egentlig, noe de norske rypene ofte ikke er. (les: ryper=fugler)

Stellerand (Polysticta stelleri)


Gulbrystsnipe (Calidris bairdii)

Lange flate baller...jo det er en beskrivelse som kan passe på gulbrystsnipa også. Den karakteristiske sammenklemte kroppsformen var veldig tydelig i felt, i tillegg til at den er ekstremt langvinget.

Kanadalo (Pluvialis dominica)


Eremittskogtrost Catharus guttatus)

Tilslutt denne gangen vil jeg ta med en liten "bombe". Barrow er hverken stedet for skogtroster eller skogsangere, men i går hadde vi både eremittskogtrost og myrteparula langs veikanten. Når en ser slike fugler på slike steder får man den såkalte bombefølelsen, og tatt i betraktning hva som har skjedd hjemme mens jeg har vært her, kan det gjøre godt å kjenne denne følelsen her også.