Tidlig en morgen mens havtåka fortsatt lå ganske tett over tundraen nærmet jeg meg tre par brilleærfugler som hadde overnattet ved en av dammene. Tidligere har det vist seg å være vanskelig å komme innpå disse fuglene, men denne morgenen syntes de å godta at jeg nærmet meg sakte (brukte en halv time på tretti meter).
Etter en stund kom de ut på vannet foran meg, før de tok av å dro mot dagplassene sine. Noen små magiske minutter, som var verdt et par timer i iskald nordavind på tundraen.
Det meste i Barrow skjer langs kakespiserveien. Dels fordi det finnes bare to veier som fører ut på tundraen fra byen, men mest fordi den andre veien fremdeles er stengt på grunn av mye snø. Snøsmelting preger også områdene rundt cakeeaterroad, og store deler av områdene er flommark.
Støvler tilhører grunnutrustningen til enhver fuglefotograf som tenker å reise til Barrow på våren, og aller helst vadebukser som disse to amerikanske fotografene bruker.
Heldigvis er det noen tørre rabber på tundraen også, så det går an å legge seg ned å komme på nivå med vadefuglene.
Alaskasnipe (Calidris melanotos)
Snøugle (Nyctea scandica)
Snøugle (Nyctea scandica)
Helt på enden av veien fant vi i går kveld en snøugle hann, som var kritt hvit. De fleste av uglene her flyr opp på god avstand, men denne lot oss komme ca 30 meter innpå den.
På 71 grader nord er det fotolys hele døgnet, så nå er jeg snart klar for nattens økt ute i felten.
Barrow - drømmestedet.
SvarSlettUtrolig bra at du fant veien opp dit Bjørn! Bildene er en glede å gå igjennom.