Sri Lanka 2010

Her følger en liten oppsummering av turen til Sri Lanka i januar. Som tidligere skrevet, er jeg veldig positivt overrasket over hvor lett og flott det var å reise rundt i landet.
Mye flott og variert natur kan landet sogå tilby, og Sri Lanka er et av de beste landene å dra til for å få se leopard. Det var også en av "target" artene våre, og vi hadde satt av en og en halv dag i Yala nasjonalpark for å lete etter dette flotte kattedyret.
Det er selvfølgelig godt mulig å se leopard andre steder også, men i flotte omgivelser, og med relativt lite andre folk rundt deg, er en tur til Yala absolutt å anbefale.
Men også her må man være heldig for å få gode observajoner av kattedyret. Vi var heldige, og hadde tre observasjoner av to ulike individer på den korte tiden vi hadde til rådighet. En opplevelse som i seg selv var verd turen for min del.


Den første leoparden kom gående mot oss på veien, før den skar ut på en sti, og borte ble den. Et halvt minutt senere, hadde vi gått glipp av dyret. Marignene er små mellom suksess og fiasko i dette gamet.

En liten flokk villsvin passerte under den hvilende leoparden, og vakte kanskje nysgjerrigheten nok til at det var verd å ta turen ned fra hvilestedet.

Et av de andre dyerne vi gjerne ville oppleve i Yala var leppebjørn. Denne bjørnen er relativt vanlig både på Sri Lanka og i India, men som med de fleste rovdyr, skal man være heldig for å få gode observasjoner av dem. I alle fall med begrenset tid til rådighet. I fjor misset vi leppebjørn i India med kun få minutter to ganger, så gleden var stor da denne bamsen kunne skimtes gjennom tett krattskog nært veien.

Litt senere på dagen fikk vi sett den samme bjørnen på vei inn i hulen sin, der den søker ly for sol og varme i løpet av dagen. Et mektig syn i et flott landskap.

Påfugl er en karakterfugl på Sri Lanka, og den er relativt tallrik i nasjonalparkene på sørøst siden av øya. Når den i tillegg har brunsttid i januar, er det mange flotte fugler å se over alt.

Ceylon Tree Nymph

Etter noen dager i åpent landskap går turen til regnskogen igjen. Denne gangen er det Sinharaja nasjonalpark som står for tur. Den har status som verdensarv sted, og er blant annet kjent for sine store "mixed feeding flocks", som inneholder opptil tjue ulike fuglearter i en flokk.

Regnskogen er like fantastisk og variert, som den er vanskelig og uoversiktelig. Det må relativ hard jobbing til for å finne de artene man er ute etter, og minst like hard jobb for å få akseptable bilder av dem i tett skog og med dårlig lys.
Sri Lanka Magpie (Urocissa ornata)

Sri Lanka magipe er en av de 33 endemene på øya, og som de fleste av dem har den tilhold i regnskogsområdene. Sri Lanka jungelfowl finnes derimot både i regnskog og i åpne områder.

Sri Lanka Jungelfowl (Gallus lafayettii)

Orange-breasted Green Pigeon (Treron bicincta leggei)

De fleste hakkeartene som forekommer på Sri LAnka, som ikke er endemiske, forekommer i endemiske underarter.

Purple heron (Ardea purpurea)

Avslutter turen her med et par arter kjent fra vår europeiske fauna. Frodige våtmarker med store mengder vannfugl er fine og boltre seg i for ivrige fotografer, og det er ikke dagligdags å få purpurhegre på godt hold.

Kastanjeisfugl er Sri Lankas vanligste isfugl, og den finnes over alt.

White-breasted Kingfisher (Halcyon smyrnensis)