søndag 25. oktober 2009

Ukrainas ansikter

Ansikter som forteller hver sin historie. Damen i grinden ser brysk ut der hun kommer meg i møte, men Anna løsner fort opp, og inviterer inn i hagen, der hun byr på nyplukkede valnøtter.

Det er greit å ha noe å gjøre mellom slagene når man er kaktusselger på markedet i Zhmerinka. Torsdag er markedsdag i den Ukrainske landsbyen, og her får man handlet det meste som trengs til livets opphold.

Utenfor landsbysykehuset i Martinivka finner vi denne damen, som med polstrede kne og matpakken knytter rundt brystet, utfører høstarbeidet i hagen uforstyrret av nysjerrige nordmenn.

88 år gamle Maria har verken mann eller barn som kan hjelpe seg. Ensomheten er verst, og at vi stopper og tar oss tid til en prat, betyr tydelig vel så mye som gavene hun får.
Biledene er tatt under en reportasjetur til Ukraina 21.-24. oktober, der jeg fulgte Foreningen Norge, Hviterussland og Baltikum på en rundreise med hjelpesending til landet.
Mer om turen kommer i Stjørdalens Blad i løpet av uken.

mandag 19. oktober 2009

Tre varslera og ein mås























Vel, fristelsen ble for stor. Med rødhalevarsler på Fornebu og steppekrattvarsler på Lista, måtte jeg bare ut på tur. Rødhalevarsleren har jeg sett tidligere på Utsira i 1991, men ubestemt underart og potensiell splitt, var det greit å få med seg denne for sikkerhets skyld....

Rødhalevarsleren på Fornebu var veldig tillitsfull, og gjennomførte sin faste jaktrute uavhengig om det sto folk i nærheten eller ikke. Til stor glede for ivrige fuglefotografer.

Godt fornøyd, og i ferd med å vende nesen mot Lista, kom det melding om at hvitpannevarsleren, som ble merket for to måneder siden, var funnet igjen inne i en hage Vågsvoll. Sprøtt!!! Tre ekstremt sjeldene varslere i landet samtidig. 

Dagen etter var jeg på plass på Gunnarsmyra, og steppekrattvarsleren, som hadde holds seg der noen dager var hovedmålet. Etter ti minutter oppdaget jeg fuglen sittende på en gjerdestolpe langt ned på myra. Alt for langt hold for foto, og med knapp tid til rådighet, ble det prioritert å lete etter hvitpannevarsleren i stedet for å jobbe med å få fotografert steppekrattvarsleren.

Dette var en prioritering som skulle vise seg å være smart, og etter noen minutter dukket den opp i samme hage som den ble gjenfunnet i dagen før. Også denne viste seg å være relativt tillitsfull, og den jaktet uforstyrret inne i hagen, mens ivrige fotografer og fuglefolk fulgte med fra utsiden av hekken.

Dagens og turens siste stopp ble i Bergen, der en amerikagråmåke har hatt tilhold i Lille Lungegårdsvann den siste tiden. Ja, den ser i alle fall veldig mørk og spennende ut, så får vi vente å se på prøveresultatene for å endelig å få fastslått om bergensmåka har tatt turen over Atlanteren eller ikke.

lørdag 10. oktober 2009

Rødstrupesanger på Utsira



Utsiras tredje og seneste høstfunn av rødstrupesanger ble funnet av Geir Mobakken i fyrharen i dag. Fuglen var tydelig ganske utslitt, og lot seg relativt lett fotografere i granplantningen.



Fuglen er en 1k fugl, og den har såvidt begynt å få litt rødt i brystet.



Tundrapiplerka er fortsatt på plass ved "lapenjordet", og den viste seg heldigvis frem i bedre lys enn i går. Dermed er siste hele dag på Utsira over for denne gang.

fredag 9. oktober 2009

En klassisk Utsiradag

En fin fotodag på Utsira i dag. Vinden har løyet ,været var topp, og det var med stor entusiasme vi tok fatt på dagen.
Dagens høydepungkt ble servert av Atle Grimsby, som fant en tundrepiplerke på "Lapenjordet", og den viste seg etterhvert å være ganske fotogen.

Når vi først er i gang med piplerker, viste lappiplerka, som har vært i dalen hele uka, seg også å være i det fotogene hjørnet i dag.


Fotodagen startet med denne hauksangeren, som ble funnet ved nedgangen til Kvalvik, og den får æren av å avslutte dagens rapport fra øyen i vest.

torsdag 8. oktober 2009

Utsiraspesialiteter og 7D


Dvergfluesnapper er en av høstspesialitetene på Utsira, og når det er nordvest kuling og kraftige regnbyger, er det like godt å teste ut høstens nyervervelse, Canon 7D.
Spesifikasjonene på dette kameraet gjorde sitt til at mange fuglefotografer bestillte det med en gang det kom ut i salg, og etter uker med venting, kom det endelig sendt hit til Utsira denne uka.

1,6 crop faktor, 8 bilder i sekundet, og gode høy iso egenskaper er fristende nok, men for min del knyttet det seg størst spenning til Canons nye autofokussystem. (For det er vel ingen hemmelighet at de har slitt litt med sine siste modeller.)




En av fem fokusvalg hos 7D er punktfokus. Dette er et mikrofokuspunkt som egner seg godt for objekter som sitter godt skjult, eller har mange forstyrrende elementer i forgrunnen. Flaggspetten over satt i en relativt tett furubusk på Utsira, og kameraet hadde ingen problem med å treffe fuglen med autofokusen, selv i dårlig lys, og på frihånd med 500mm. (Dette ville MK3 hatt store problemer med)
Fortsatt er jeg spent på hvordan følgefokusen fungerer, men har testet litt på måker i flukt, og så langt virker det lovende. Har kun testet alternativet med hovedfokuspunkt + 4 hjelpepunkter enda.

Så får vi se hva dagene fremover bringer på Utsira. Det er meldt lovende vær til helga, selv om det frister fryktelig med en ny tur til Ona, som har slått til med høstens andre amerikaner, gråkinnskogtrost.

mandag 5. oktober 2009

Øyloffing og hvitkronespurv


Det er fredag ettermiddag, og etter et døgn på øyen i vest, har man funnet roen, og noen av Utsiras høstspesialiteter har gledet en fuglehungrig trønder med sitt nærvær.

Så skjer det verste som kan skje når man er på tur....det "smeller" et annet sted, denne gangen på Ona. Og ikke en hvilken som helst fugl. Norges første hvitkronespurv har funnet det for godt å dukke opp på en foring på Ona.

Vel man er på tur, og det skal litt til for å forlate Utsira på høsten, for som man alle vet....alt kan skje på øyen i vest, og flere har brent seg på å forlate øya under høstoppholdet. Nei, vi får vente å se hva som skjer, var holdningen utover kvelden.

Lørdag morgen kommer det imidlertid en positiv oppdatering på fuglen på Ona, og om man vil det eller ikke, starter planleggingen på hvordan man kankomme seg til Ona, og tilbake på et fornuftig vis nesten instinktivt.

Avgjørelsen ble tatt, og flere av fuglefolkene på Utsira har latt seg rive med, og legger ut på tur nordover til mørekysten. Etter en flott formiddag på Utsira med en stripesanger og starrsanger fanget samtidig, dro vi avgårde med 15.00 båten. 15 mann og damer fordelt på 5 biler starter turen nordover på kystriksvei E39 nordover, og kort fortalt 8 ferjer, og 53 mil senere ankommer en spent gjeng Ona. Ona fyr har vært synlig en stund, og det viser seg at den omtalte spurven befinner seg i en hage rett end for fyret.

Etter kort tid, i tildels kraftig regnvær, viser den berømte amerikaneren seg i toppen av en nypehekk. Gleden, og ikke minst lettelsen over at den fortsatt var til stede, var lett synlig på gjengen som hadde tatt turen.

Ryketen om flere ornitoliogiske godbiter på Ona, ga de fleste inspirasjon til å trosse det tunge regnværet, og fortsette letingen etter flere fugler i de kanppe fire timene vi hadde til rådighet på øya.

Godt fornøyd ankommer vi Utsira igjen på mandag morgen, lettet over å ikke ha gått glipp av annet enn kraftig regn og nordvest storm mens vi var borte. Været skinnewr opp, og vinden løyer, når vi ankommer øyen igjen, og håpet er stort for at det skal dukke opp noe her også.

Det er imidlertid ikke så mye som skjer, bortsett fra en samarbeidsvillig lappiplerke i Veito på formiddagen, før det "smeller" på aust. Vi får beskjed om en ubestemt acro og en ubestemt locustella nesten samtidig. Acroen er lite samarbeidsvillig, mens locustellaen viser seg å være en samarbeidsvillig stripesanger, som enkelte får gode feltbilder av. Fangstforsøk mislykkes i første omgang (blir fanget senere på ettermiddagen), og vi får høer at acroen, som sannsynligvis er en myrsanger, havner som kveldssnacks for en spurvehauk.

En liten sveip over søppelfyllingen på aust, får imidlertid pulsen til å stige igjen. En piplerke med kraftig streking på ryggen er sett, og tankene ledes automatisk mot tundrapiplerke. Etter et par oppflukter gir fuglen fra seg lyd, og etter å ha sjekket med lydopptak, kan vi konstantere at det var en tundrapiplerke.

Glade og fornøyde med en heftig ettermiddag på Utsira, kunne vi avslutte dagen med en hauksanger i Herberg før det ble mørkt.

Ja, man kan vel si at timingen de siste dagene har vært god, og at man er i flytsonen.

Ser frem til resten av uka på øya i vest.