mandag 5. oktober 2009

Øyloffing og hvitkronespurv


Det er fredag ettermiddag, og etter et døgn på øyen i vest, har man funnet roen, og noen av Utsiras høstspesialiteter har gledet en fuglehungrig trønder med sitt nærvær.

Så skjer det verste som kan skje når man er på tur....det "smeller" et annet sted, denne gangen på Ona. Og ikke en hvilken som helst fugl. Norges første hvitkronespurv har funnet det for godt å dukke opp på en foring på Ona.

Vel man er på tur, og det skal litt til for å forlate Utsira på høsten, for som man alle vet....alt kan skje på øyen i vest, og flere har brent seg på å forlate øya under høstoppholdet. Nei, vi får vente å se hva som skjer, var holdningen utover kvelden.

Lørdag morgen kommer det imidlertid en positiv oppdatering på fuglen på Ona, og om man vil det eller ikke, starter planleggingen på hvordan man kankomme seg til Ona, og tilbake på et fornuftig vis nesten instinktivt.

Avgjørelsen ble tatt, og flere av fuglefolkene på Utsira har latt seg rive med, og legger ut på tur nordover til mørekysten. Etter en flott formiddag på Utsira med en stripesanger og starrsanger fanget samtidig, dro vi avgårde med 15.00 båten. 15 mann og damer fordelt på 5 biler starter turen nordover på kystriksvei E39 nordover, og kort fortalt 8 ferjer, og 53 mil senere ankommer en spent gjeng Ona. Ona fyr har vært synlig en stund, og det viser seg at den omtalte spurven befinner seg i en hage rett end for fyret.

Etter kort tid, i tildels kraftig regnvær, viser den berømte amerikaneren seg i toppen av en nypehekk. Gleden, og ikke minst lettelsen over at den fortsatt var til stede, var lett synlig på gjengen som hadde tatt turen.

Ryketen om flere ornitoliogiske godbiter på Ona, ga de fleste inspirasjon til å trosse det tunge regnværet, og fortsette letingen etter flere fugler i de kanppe fire timene vi hadde til rådighet på øya.

Godt fornøyd ankommer vi Utsira igjen på mandag morgen, lettet over å ikke ha gått glipp av annet enn kraftig regn og nordvest storm mens vi var borte. Været skinnewr opp, og vinden løyer, når vi ankommer øyen igjen, og håpet er stort for at det skal dukke opp noe her også.

Det er imidlertid ikke så mye som skjer, bortsett fra en samarbeidsvillig lappiplerke i Veito på formiddagen, før det "smeller" på aust. Vi får beskjed om en ubestemt acro og en ubestemt locustella nesten samtidig. Acroen er lite samarbeidsvillig, mens locustellaen viser seg å være en samarbeidsvillig stripesanger, som enkelte får gode feltbilder av. Fangstforsøk mislykkes i første omgang (blir fanget senere på ettermiddagen), og vi får høer at acroen, som sannsynligvis er en myrsanger, havner som kveldssnacks for en spurvehauk.

En liten sveip over søppelfyllingen på aust, får imidlertid pulsen til å stige igjen. En piplerke med kraftig streking på ryggen er sett, og tankene ledes automatisk mot tundrapiplerke. Etter et par oppflukter gir fuglen fra seg lyd, og etter å ha sjekket med lydopptak, kan vi konstantere at det var en tundrapiplerke.

Glade og fornøyde med en heftig ettermiddag på Utsira, kunne vi avslutte dagen med en hauksanger i Herberg før det ble mørkt.

Ja, man kan vel si at timingen de siste dagene har vært god, og at man er i flytsonen.

Ser frem til resten av uka på øya i vest.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar