torsdag 4. februar 2010

Sri Lanka 2010

Her følger en liten oppsummering av turen til Sri Lanka i januar. Som tidligere skrevet, er jeg veldig positivt overrasket over hvor lett og flott det var å reise rundt i landet.
Mye flott og variert natur kan landet sogå tilby, og Sri Lanka er et av de beste landene å dra til for å få se leopard. Det var også en av "target" artene våre, og vi hadde satt av en og en halv dag i Yala nasjonalpark for å lete etter dette flotte kattedyret.
Det er selvfølgelig godt mulig å se leopard andre steder også, men i flotte omgivelser, og med relativt lite andre folk rundt deg, er en tur til Yala absolutt å anbefale.
Men også her må man være heldig for å få gode observajoner av kattedyret. Vi var heldige, og hadde tre observasjoner av to ulike individer på den korte tiden vi hadde til rådighet. En opplevelse som i seg selv var verd turen for min del.


Den første leoparden kom gående mot oss på veien, før den skar ut på en sti, og borte ble den. Et halvt minutt senere, hadde vi gått glipp av dyret. Marignene er små mellom suksess og fiasko i dette gamet.

En liten flokk villsvin passerte under den hvilende leoparden, og vakte kanskje nysgjerrigheten nok til at det var verd å ta turen ned fra hvilestedet.

Et av de andre dyerne vi gjerne ville oppleve i Yala var leppebjørn. Denne bjørnen er relativt vanlig både på Sri Lanka og i India, men som med de fleste rovdyr, skal man være heldig for å få gode observasjoner av dem. I alle fall med begrenset tid til rådighet. I fjor misset vi leppebjørn i India med kun få minutter to ganger, så gleden var stor da denne bamsen kunne skimtes gjennom tett krattskog nært veien.

Litt senere på dagen fikk vi sett den samme bjørnen på vei inn i hulen sin, der den søker ly for sol og varme i løpet av dagen. Et mektig syn i et flott landskap.


Påfugl er en karakterfugl på Sri Lanka, og den er relativt tallrik i nasjonalparkene på sørøst siden av øya. Når den i tillegg har brunsttid i januar, er det mange flotte fugler å se over alt.
Ceylon Tree Nymph

Etter noen dager i åpent landskap går turen til regnskogen igjen. Denne gangen er det Sinharaja nasjonalpark som står for tur. Den har status som verdensarv sted, og er blant annet kjent for sine store "mixed feeding flocks", som inneholder opptil tjue ulike fuglearter i en flokk.

Regnskogen er like fantastisk og variert, som den er vanskelig og uoversiktelig. Det må relativ hard jobbing til for å finne de artene man er ute etter, og minst like hard jobb for å få akseptable bilder av dem i tett skog og med dårlig lys.
Sri Lanka Magpie (Urocissa ornata)

Sri Lanka magipe er en av de 33 endemene på øya, og som de fleste av dem har den tilhold i regnskogsområdene. Sri Lanka jungelfowl finnes derimot både i regnskog og i åpne områder.
Sri Lanka Jungelfowl (Gallus lafayettii)

Orange-breasted Green Pigeon (Treron bicincta leggei)

De fleste hakkeartene som forekommer på Sri LAnka, som ikke er endemiske, forekommer i endemiske underarter.
Purple heron (Ardea purpurea)
Avslutter turen her med et par arter kjent fra vår europeiske fauna. Frodige våtmarker med store mengder vannfugl er fine og boltre seg i for ivrige fotografer, og det er ikke dagligdags å få purpurhegre på godt hold.
Kastanjeisfugl er Sri Lankas vanligste isfugl, og den finnes over alt.
White-breasted Kingfisher (Halcyon smyrnensis)

fredag 22. januar 2010

Et undervurdert land

Vel, egentlig skulle det vært masse fuglefoto her, men det er et par grunner til at det ikke er det enda. For det første har mye av tiden gått med til tett regnskog og dårlig fotolys, og for det andre føler jeg for å si noen ord om Sri Lanka som reisemål.
Mulig jeg er mer forutinntatt enn andre, noe jeg ikke tror jeg er, men jeg må innrømme at jeg så for meg en ganske primitiv fugleferie. Har jo prøvd meg på India, og vet hva det kan bety, og forventet vel at standarden skulle ligge litt under det.
Magpie robin (Copsychus saularis)
Der tok jeg grundig feil.
Etter nesten 500 år med kolonistyre av henholdsvis Portugal og Storbritania, sistnevnte frem til 1948, har koloniherrene satt sitt preg på landet. Ikke nok med at store deler av dyrkamarka er kledd med te-plantasjer, innført av Robin Wilsom på 1860-tallet, men det Sri Lankiske folket har også klart å ta vare på de byggverk og fasiliteter kolonistene bygde opp.
Det nyter vi som turister godt av i dag. Ikke bare bor vi lukseriøst og billig, men også maten vi får servert er et kapittel for seg.
Det Sri Lankiske kjøkken er rett og slett utsøkt. Hvis man igjen sammenligner med India, er dette mange klasser over. Rensligheten like så, for det har så langt vært fullstendig bortkastet å utruste seg med idoform og immodium...
Når det er sagt, er nok alt dette sett ut fra et grundig egoistisk synspunkt. Det er ikke til så stikke under en stol at Sri Lanka er et fattig land, men stor fattigdom, og mange mennesker preget av en mangeårig borgerkrig.
Selv om borgerkrigen regnes som så og si over av de lokale, hørte vi senest i dag om bombeattentat i hovedstaden i forbindelse med det 26. presidentvalget, som er nært forestående.
Man kan bare håpe at landet får fred, og anledning til å utvikle seg. Turisme er i alle fall en av næringene de bør kunne satse på med tiden.
Chestnut-backed owlet (Glaucidium castanonotum)
Noen ornitologiske godbiter har vi også fått med oss da. Denne lille owleten (over) er en av 33 endemiske fuglearter på øya. Så langt har vi fått med oss rundt halvparten av endemene, med de beste regnskogene er fortsatt igjen.
Ellers har vi store forventninger til de to neste dagene. Da står Yala nasjonalpark på programmet, med gode muligheter for både leopard og leppebjørn.

torsdag 31. desember 2009

Romjulsrally

Rørdrum (Botaurus stellaris)
Etter et bra fugle og fotoår i 2009, hadde julefreden senket seg også i Trøndelag. Det vil si, jeg jobber det meste av julen, for å dekke inn litt av neste års planlagte utflukter. Derfor var det tross alt beleilig at meldingen om at det hadde dukket opp en vinterjunko på ei fõring i Grimstad kom på mandag. Den eneste fridagen i romjula var nemmelig dagen etter. Derfor ble også fristelsen for stor til å la være å legge ut på en kjøretur til det blide sørland på vinterføre.

Morgenen etter var vi på plass i Grimstad, og det var heldigvis den Nordamerikanske gjesten også. Det er tredje gang at denne arten er observert i Norge, og sist gang var vel en gang på 80-tallet.

Med litt tid til overs, la vi turen nedom Lista for å lete etter myrpiplerke, vannpiplerke og rørdrum. Det ble imidlertid bare med den ene, men å se en rørdrum spaserende åpent på iskanten var vel verd de ekstra milene.
Godt nytt år til alle lesere av bloggen.



Vinterjunko (Junco hyemalis)


lørdag 14. november 2009

Europas vestligste

Ponta Delgada

I mangel av spennende fugl å berette om fra Azorene i dag, tenkte jeg å vise frem noen av øyas beste lokaliteter. Vi har fått to nye turarter i dag, snøspurv og dvergsnipe, og for min del er jeg oppe i hele 47 arter så langt.

Det meste av dagen i dag brukte vi i Ponta Delgada. Det er øyas nordligste punkt, og derfra er det ikke lange biten over til naboøya Corvo, som er enda mer kjent som trekkplaster for nordamerikanske spurvefugler på høsten. Ponta Delgada er en liten landsby, og i tillegg til jordene og områdene på selve spissen, er hagene i landsbyen verdt å sjekke. Fajä Grande

Europas vestligste lille landsby heter Fajä Grande. Den ligger på vestkysten av Flores, og er kanskje det beste stedet for å finne nyankommet spurvefugl fra ”over there” på. Litt av problemet er at det er ganske stort og uoversiktlig, men vi gleder oss allikevel til å gå løs på området i morgen tidlig. Forhåpentligvis har dagens kraftige vestlige vinder akkompagnert av hyppige regnbyger, ført med seg litt fugl over dammen.

Lagoa Branca

Den siste lokaliteten jeg tar med denne gang er Lagoa Branca. Dette er en kratersjø som ligger rundt 700 meter over havflata, og som er et bra sted for ender og dykkere. Det er også bygd opp et observasjoneskjul ved sjøen. Vi har ringnebbdykker, brunakke og krikkand fra stedet så langt.

torsdag 12. november 2009

Et lite stykke Amerika

Blåvingeand og Langnebbekkasinsnipe
Ja, bildet i seg selv er vel ikke all verden. Langt hold og dårlig lys, men jeg synes det illustrerer litt av det man kan forvente seg på Azorene. Et lite stykke Amerika!!!
Ellers er vi godt fornøyd med dagen. Både Beringsnipe og Flekksnipe har dukket opp i sumpen på Cabo da Praia, til stor glede for tilreisende nordmann.

Vi har også jobbet en del med en silkehegre i dag. Den viste en del tegn, som pekte mot snøhegre, med relativt mye gult på baksiden av tars, og gulaktig tøyle. Men den går i klassen silkeheger med gule bein, som det har vært 6-7 individer av på Azorene i høst.
Utdrag fra dagens logg: Beringsnipe 1, Flekksnipe1, Bonapartesnipe 4, Amerikasandlo 1, Langnebbekkasinsnipe 2 og Blåvingeand 8


onsdag 11. november 2009

Caob da Praia

Cabo da Praia er Terceiras mest kjente våtmark. Den består av flere dammer og sumper, som reguleres av flo og fjære. Bildet over er tatt ved tilnærmet full flo, mens det kommer frem store mudderflater på fjære sjø.
Stedet ligger på et industriområde, noe det også bærer preg av i form av søppel, lukt og fyllinger, og en får bare håpe at det berger for videre utbygging.

Langnebbekkasinsnipe (Limnodromus scolopaceus)

To langnebbekkasinsniper har tilhold i sumpen for tiden. Denne er mer sjelden her enn sin nære slektning, kortnebbekkasinsnipe, i motsetning til ellers i Europa.
Ellers fikk vi med oss fuglekonge (Regulus regulus inermis), som er en underart som bare finnes på Terceira og Flores.
Nevnbare arter i dag: Storskarv 1, Blåvingeandeand 5, Toppand 2, Bonapartesnipe 2, Langnebbekkasinsnipe 2 og Fuglekonge 7

tirsdag 10. november 2009

Første dag på Azorene

Bonapartesnipe (Calidris fuscicollis)

Ankom Terceira i dag etter ei kort natt i Lisboa. Optimismen var stor da undertegnede og Morten Venås gikk ut av terminalbygningen. Med 20 grader i lufta og fønvind, lå alt til rette for en flott dag med spennende fugler.

Etter å ha kommet oss frem til vadet hotspot nummer en for ameriaknske vadere i Europa, begynte det imidlertid å regne ganske kraftig, men med masse småvadere i dammene foran oss, var iveren så stor at vi brydde oss mindre om regnet.

Utpå dagen lyste det opp også, og det ble muligheter for litt foto.

Nevnbare arter idag: Blåvingeand 4, Toppand 2, Langnebbekkasinsnipe 2, Bonapartesnipe 2, Amerikasandlo 2.