Europas vestligste

Ponta Delgada

I mangel av spennende fugl å berette om fra Azorene i dag, tenkte jeg å vise frem noen av øyas beste lokaliteter. Vi har fått to nye turarter i dag, snøspurv og dvergsnipe, og for min del er jeg oppe i hele 47 arter så langt.

Det meste av dagen i dag brukte vi i Ponta Delgada. Det er øyas nordligste punkt, og derfra er det ikke lange biten over til naboøya Corvo, som er enda mer kjent som trekkplaster for nordamerikanske spurvefugler på høsten. Ponta Delgada er en liten landsby, og i tillegg til jordene og områdene på selve spissen, er hagene i landsbyen verdt å sjekke. Fajä Grande

Europas vestligste lille landsby heter Fajä Grande. Den ligger på vestkysten av Flores, og er kanskje det beste stedet for å finne nyankommet spurvefugl fra ”over there” på. Litt av problemet er at det er ganske stort og uoversiktlig, men vi gleder oss allikevel til å gå løs på området i morgen tidlig. Forhåpentligvis har dagens kraftige vestlige vinder akkompagnert av hyppige regnbyger, ført med seg litt fugl over dammen.

Lagoa Branca

Den siste lokaliteten jeg tar med denne gang er Lagoa Branca. Dette er en kratersjø som ligger rundt 700 meter over havflata, og som er et bra sted for ender og dykkere. Det er også bygd opp et observasjoneskjul ved sjøen. Vi har ringnebbdykker, brunakke og krikkand fra stedet så langt.

Et lite stykke Amerika

Blåvingeand og Langnebbekkasinsnipe

Ja, bildet i seg selv er vel ikke all verden. Langt hold og dårlig lys, men jeg synes det illustrerer litt av det man kan forvente seg på Azorene. Et lite stykke Amerika!!!

Ellers er vi godt fornøyd med dagen. Både Beringsnipe og Flekksnipe har dukket opp i sumpen på Cabo da Praia, til stor glede for tilreisende nordmann.

Vi har også jobbet en del med en silkehegre i dag. Den viste en del tegn, som pekte mot snøhegre, med relativt mye gult på baksiden av tars, og gulaktig tøyle. Men den går i klassen silkeheger med gule bein, som det har vært 6-7 individer av på Azorene i høst.

Utdrag fra dagens logg: Beringsnipe 1, Flekksnipe1, Bonapartesnipe 4, Amerikasandlo 1, Langnebbekkasinsnipe 2 og Blåvingeand 8

Caob da Praia

Cabo da Praia er Terceiras mest kjente våtmark. Den består av flere dammer og sumper, som reguleres av flo og fjære. Bildet over er tatt ved tilnærmet full flo, mens det kommer frem store mudderflater på fjære sjø.
Stedet ligger på et industriområde, noe det også bærer preg av i form av søppel, lukt og fyllinger, og en får bare håpe at det berger for videre utbygging.

Langnebbekkasinsnipe (Limnodromus scolopaceus)

To langnebbekkasinsniper har tilhold i sumpen for tiden. Denne er mer sjelden her enn sin nære slektning, kortnebbekkasinsnipe, i motsetning til ellers i Europa.

Ellers fikk vi med oss fuglekonge (Regulus regulus inermis), som er en underart som bare finnes på Terceira og Flores.

Nevnbare arter i dag: Storskarv 1, Blåvingeandeand 5, Toppand 2, Bonapartesnipe 2, Langnebbekkasinsnipe 2 og Fuglekonge 7

Første dag på Azorene

Bonapartesnipe (Calidris fuscicollis)

Ankom Terceira i dag etter ei kort natt i Lisboa. Optimismen var stor da undertegnede og Morten Venås gikk ut av terminalbygningen. Med 20 grader i lufta og fønvind, lå alt til rette for en flott dag med spennende fugler.

Etter å ha kommet oss frem til vadet hotspot nummer en for ameriaknske vadere i Europa, begynte det imidlertid å regne ganske kraftig, men med masse småvadere i dammene foran oss, var iveren så stor at vi brydde oss mindre om regnet.

Utpå dagen lyste det opp også, og det ble muligheter for litt foto.

Nevnbare arter idag: Blåvingeand 4, Toppand 2, Langnebbekkasinsnipe 2, Bonapartesnipe 2, Amerikasandlo 2.

Ukrainas ansikter

Ansikter som forteller hver sin historie. Damen i grinden ser brysk ut der hun kommer meg i møte, men Anna løsner fort opp, og inviterer inn i hagen, der hun byr på nyplukkede valnøtter.

Det er greit å ha noe å gjøre mellom slagene når man er kaktusselger på markedet i Zhmerinka. Torsdag er markedsdag i den Ukrainske landsbyen, og her får man handlet det meste som trengs til livets opphold.

Utenfor landsbysykehuset i Martinivka finner vi denne damen, som med polstrede kne og matpakken knytter rundt brystet, utfører høstarbeidet i hagen uforstyrret av nysjerrige nordmenn.

88 år gamle Maria har verken mann eller barn som kan hjelpe seg. Ensomheten er verst, og at vi stopper og tar oss tid til en prat, betyr tydelig vel så mye som gavene hun får.

Biledene er tatt under en reportasjetur til Ukraina 21.-24. oktober, der jeg fulgte Foreningen Norge, Hviterussland og Baltikum på en rundreise med hjelpesending til landet.

Mer om turen kommer i Stjørdalens Blad i løpet av uken.

Tre varslera og ein mås

Vel, fristelsen ble for stor. Med rødhalevarsler på Fornebu og steppekrattvarsler på Lista, måtte jeg bare ut på tur. Rødhalevarsleren har jeg sett tidligere på Utsira i 1991, men ubestemt underart og potensiell splitt, var det greit å få med seg denne for sikkerhets skyld....

Rødhalevarsleren på Fornebu var veldig tillitsfull, og gjennomførte sin faste jaktrute uavhengig om det sto folk i nærheten eller ikke. Til stor glede for ivrige fuglefotografer.

Godt fornøyd, og i ferd med å vende nesen mot Lista, kom det melding om at hvitpannevarsleren, som ble merket for to måneder siden, var funnet igjen inne i en hage Vågsvoll. Sprøtt!!! Tre ekstremt sjeldene varslere i landet samtidig. 

Dagen etter var jeg på plass på Gunnarsmyra, og steppekrattvarsleren, som hadde holds seg der noen dager var hovedmålet. Etter ti minutter oppdaget jeg fuglen sittende på en gjerdestolpe langt ned på myra. Alt for langt hold for foto, og med knapp tid til rådighet, ble det prioritert å lete etter hvitpannevarsleren i stedet for å jobbe med å få fotografert steppekrattvarsleren.

Dette var en prioritering som skulle vise seg å være smart, og etter noen minutter dukket den opp i samme hage som den ble gjenfunnet i dagen før. Også denne viste seg å være relativt tillitsfull, og den jaktet uforstyrret inne i hagen, mens ivrige fotografer og fuglefolk fulgte med fra utsiden av hekken.

Dagens og turens siste stopp ble i Bergen, der en amerikagråmåke har hatt tilhold i Lille Lungegårdsvann den siste tiden. Ja, den ser i alle fall veldig mørk og spennende ut, så får vi vente å se på prøveresultatene for å endelig å få fastslått om bergensmåka har tatt turen over Atlanteren eller ikke.

Rødstrupesanger på Utsira

Utsiras tredje og seneste høstfunn av rødstrupesanger ble funnet av Geir Mobakken i fyrharen i dag. Fuglen var tydelig ganske utslitt, og lot seg relativt lett fotografere i granplantningen.



Fuglen er en 1k fugl, og den har såvidt begynt å få litt rødt i brystet.

Tundrapiplerka er fortsatt på plass ved "lapenjordet", og den viste seg heldigvis frem i bedre lys enn i går. Dermed er siste hele dag på Utsira over for denne gang.