Romjulsrally

Rørdrum (Botaurus stellaris)

Etter et bra fugle og fotoår i 2009, hadde julefreden senket seg også i Trøndelag. Det vil si, jeg jobber det meste av julen, for å dekke inn litt av neste års planlagte utflukter. Derfor var det tross alt beleilig at meldingen om at det hadde dukket opp en vinterjunko på ei fõring i Grimstad kom på mandag. Den eneste fridagen i romjula var nemmelig dagen etter. Derfor ble også fristelsen for stor til å la være å legge ut på en kjøretur til det blide sørland på vinterføre.

Morgenen etter var vi på plass i Grimstad, og det var heldigvis den Nordamerikanske gjesten også. Det er tredje gang at denne arten er observert i Norge, og sist gang var vel en gang på 80-tallet.

Med litt tid til overs, la vi turen nedom Lista for å lete etter myrpiplerke, vannpiplerke og rørdrum. Det ble imidlertid bare med den ene, men å se en rørdrum spaserende åpent på iskanten var vel verd de ekstra milene.
Godt nytt år til alle lesere av bloggen.

Vinterjunko (Junco hyemalis)

Europas vestligste

Ponta Delgada

I mangel av spennende fugl å berette om fra Azorene i dag, tenkte jeg å vise frem noen av øyas beste lokaliteter. Vi har fått to nye turarter i dag, snøspurv og dvergsnipe, og for min del er jeg oppe i hele 47 arter så langt.

Det meste av dagen i dag brukte vi i Ponta Delgada. Det er øyas nordligste punkt, og derfra er det ikke lange biten over til naboøya Corvo, som er enda mer kjent som trekkplaster for nordamerikanske spurvefugler på høsten. Ponta Delgada er en liten landsby, og i tillegg til jordene og områdene på selve spissen, er hagene i landsbyen verdt å sjekke. Fajä Grande

Europas vestligste lille landsby heter Fajä Grande. Den ligger på vestkysten av Flores, og er kanskje det beste stedet for å finne nyankommet spurvefugl fra ”over there” på. Litt av problemet er at det er ganske stort og uoversiktlig, men vi gleder oss allikevel til å gå løs på området i morgen tidlig. Forhåpentligvis har dagens kraftige vestlige vinder akkompagnert av hyppige regnbyger, ført med seg litt fugl over dammen.

Lagoa Branca

Den siste lokaliteten jeg tar med denne gang er Lagoa Branca. Dette er en kratersjø som ligger rundt 700 meter over havflata, og som er et bra sted for ender og dykkere. Det er også bygd opp et observasjoneskjul ved sjøen. Vi har ringnebbdykker, brunakke og krikkand fra stedet så langt.

Et lite stykke Amerika

Blåvingeand og Langnebbekkasinsnipe

Ja, bildet i seg selv er vel ikke all verden. Langt hold og dårlig lys, men jeg synes det illustrerer litt av det man kan forvente seg på Azorene. Et lite stykke Amerika!!!

Ellers er vi godt fornøyd med dagen. Både Beringsnipe og Flekksnipe har dukket opp i sumpen på Cabo da Praia, til stor glede for tilreisende nordmann.

Vi har også jobbet en del med en silkehegre i dag. Den viste en del tegn, som pekte mot snøhegre, med relativt mye gult på baksiden av tars, og gulaktig tøyle. Men den går i klassen silkeheger med gule bein, som det har vært 6-7 individer av på Azorene i høst.

Utdrag fra dagens logg: Beringsnipe 1, Flekksnipe1, Bonapartesnipe 4, Amerikasandlo 1, Langnebbekkasinsnipe 2 og Blåvingeand 8

Caob da Praia

Cabo da Praia er Terceiras mest kjente våtmark. Den består av flere dammer og sumper, som reguleres av flo og fjære. Bildet over er tatt ved tilnærmet full flo, mens det kommer frem store mudderflater på fjære sjø.
Stedet ligger på et industriområde, noe det også bærer preg av i form av søppel, lukt og fyllinger, og en får bare håpe at det berger for videre utbygging.

Langnebbekkasinsnipe (Limnodromus scolopaceus)

To langnebbekkasinsniper har tilhold i sumpen for tiden. Denne er mer sjelden her enn sin nære slektning, kortnebbekkasinsnipe, i motsetning til ellers i Europa.

Ellers fikk vi med oss fuglekonge (Regulus regulus inermis), som er en underart som bare finnes på Terceira og Flores.

Nevnbare arter i dag: Storskarv 1, Blåvingeandeand 5, Toppand 2, Bonapartesnipe 2, Langnebbekkasinsnipe 2 og Fuglekonge 7

Første dag på Azorene

Bonapartesnipe (Calidris fuscicollis)

Ankom Terceira i dag etter ei kort natt i Lisboa. Optimismen var stor da undertegnede og Morten Venås gikk ut av terminalbygningen. Med 20 grader i lufta og fønvind, lå alt til rette for en flott dag med spennende fugler.

Etter å ha kommet oss frem til vadet hotspot nummer en for ameriaknske vadere i Europa, begynte det imidlertid å regne ganske kraftig, men med masse småvadere i dammene foran oss, var iveren så stor at vi brydde oss mindre om regnet.

Utpå dagen lyste det opp også, og det ble muligheter for litt foto.

Nevnbare arter idag: Blåvingeand 4, Toppand 2, Langnebbekkasinsnipe 2, Bonapartesnipe 2, Amerikasandlo 2.

Ukrainas ansikter

Ansikter som forteller hver sin historie. Damen i grinden ser brysk ut der hun kommer meg i møte, men Anna løsner fort opp, og inviterer inn i hagen, der hun byr på nyplukkede valnøtter.

Det er greit å ha noe å gjøre mellom slagene når man er kaktusselger på markedet i Zhmerinka. Torsdag er markedsdag i den Ukrainske landsbyen, og her får man handlet det meste som trengs til livets opphold.

Utenfor landsbysykehuset i Martinivka finner vi denne damen, som med polstrede kne og matpakken knytter rundt brystet, utfører høstarbeidet i hagen uforstyrret av nysjerrige nordmenn.

88 år gamle Maria har verken mann eller barn som kan hjelpe seg. Ensomheten er verst, og at vi stopper og tar oss tid til en prat, betyr tydelig vel så mye som gavene hun får.

Biledene er tatt under en reportasjetur til Ukraina 21.-24. oktober, der jeg fulgte Foreningen Norge, Hviterussland og Baltikum på en rundreise med hjelpesending til landet.

Mer om turen kommer i Stjørdalens Blad i løpet av uken.

Tre varslera og ein mås

Vel, fristelsen ble for stor. Med rødhalevarsler på Fornebu og steppekrattvarsler på Lista, måtte jeg bare ut på tur. Rødhalevarsleren har jeg sett tidligere på Utsira i 1991, men ubestemt underart og potensiell splitt, var det greit å få med seg denne for sikkerhets skyld....

Rødhalevarsleren på Fornebu var veldig tillitsfull, og gjennomførte sin faste jaktrute uavhengig om det sto folk i nærheten eller ikke. Til stor glede for ivrige fuglefotografer.

Godt fornøyd, og i ferd med å vende nesen mot Lista, kom det melding om at hvitpannevarsleren, som ble merket for to måneder siden, var funnet igjen inne i en hage Vågsvoll. Sprøtt!!! Tre ekstremt sjeldene varslere i landet samtidig. 

Dagen etter var jeg på plass på Gunnarsmyra, og steppekrattvarsleren, som hadde holds seg der noen dager var hovedmålet. Etter ti minutter oppdaget jeg fuglen sittende på en gjerdestolpe langt ned på myra. Alt for langt hold for foto, og med knapp tid til rådighet, ble det prioritert å lete etter hvitpannevarsleren i stedet for å jobbe med å få fotografert steppekrattvarsleren.

Dette var en prioritering som skulle vise seg å være smart, og etter noen minutter dukket den opp i samme hage som den ble gjenfunnet i dagen før. Også denne viste seg å være relativt tillitsfull, og den jaktet uforstyrret inne i hagen, mens ivrige fotografer og fuglefolk fulgte med fra utsiden av hekken.

Dagens og turens siste stopp ble i Bergen, der en amerikagråmåke har hatt tilhold i Lille Lungegårdsvann den siste tiden. Ja, den ser i alle fall veldig mørk og spennende ut, så får vi vente å se på prøveresultatene for å endelig å få fastslått om bergensmåka har tatt turen over Atlanteren eller ikke.

Rødstrupesanger på Utsira

Utsiras tredje og seneste høstfunn av rødstrupesanger ble funnet av Geir Mobakken i fyrharen i dag. Fuglen var tydelig ganske utslitt, og lot seg relativt lett fotografere i granplantningen.



Fuglen er en 1k fugl, og den har såvidt begynt å få litt rødt i brystet.

Tundrapiplerka er fortsatt på plass ved "lapenjordet", og den viste seg heldigvis frem i bedre lys enn i går. Dermed er siste hele dag på Utsira over for denne gang.

En klassisk Utsiradag

En fin fotodag på Utsira i dag. Vinden har løyet ,været var topp, og det var med stor entusiasme vi tok fatt på dagen.
Dagens høydepungkt ble servert av Atle Grimsby, som fant en tundrepiplerke på "Lapenjordet", og den viste seg etterhvert å være ganske fotogen.

Når vi først er i gang med piplerker, viste lappiplerka, som har vært i dalen hele uka, seg også å være i det fotogene hjørnet i dag.

Fotodagen startet med denne hauksangeren, som ble funnet ved nedgangen til Kvalvik, og den får æren av å avslutte dagens rapport fra øyen i vest.

Utsiraspesialiteter og 7D

Dvergfluesnapper er en av høstspesialitetene på Utsira, og når det er nordvest kuling og kraftige regnbyger, er det like godt å teste ut høstens nyervervelse, Canon 7D.

Spesifikasjonene på dette kameraet gjorde sitt til at mange fuglefotografer bestillte det med en gang det kom ut i salg, og etter uker med venting, kom det endelig sendt hit til Utsira denne uka.

1,6 crop faktor, 8 bilder i sekundet, og gode høy iso egenskaper er fristende nok, men for min del knyttet det seg størst spenning til Canons nye autofokussystem. (For det er vel ingen hemmelighet at de har slitt litt med sine siste modeller.)

En av fem fokusvalg hos 7D er punktfokus. Dette er et mikrofokuspunkt som egner seg godt for objekter som sitter godt skjult, eller har mange forstyrrende elementer i forgrunnen. Flaggspetten over satt i en relativt tett furubusk på Utsira, og kameraet hadde ingen problem med å treffe fuglen med autofokusen, selv i dårlig lys, og på frihånd med 500mm. (Dette ville MK3 hatt store problemer med)
Fortsatt er jeg spent på hvordan følgefokusen fungerer, men har testet litt på måker i flukt, og så langt virker det lovende. Har kun testet alternativet med hovedfokuspunkt + 4 hjelpepunkter enda.

Så får vi se hva dagene fremover bringer på Utsira. Det er meldt lovende vær til helga, selv om det frister fryktelig med en ny tur til Ona, som har slått til med høstens andre amerikaner, gråkinnskogtrost.

Øyloffing og hvitkronespurv

Det er fredag ettermiddag, og etter et døgn på øyen i vest, har man funnet roen, og noen av Utsiras høstspesialiteter har gledet en fuglehungrig trønder med sitt nærvær.

Så skjer det verste som kan skje når man er på tur....det "smeller" et annet sted, denne gangen på Ona. Og ikke en hvilken som helst fugl. Norges første hvitkronespurv har funnet det for godt å dukke opp på en foring på Ona.

Vel man er på tur, og det skal litt til for å forlate Utsira på høsten, for som man alle vet....alt kan skje på øyen i vest, og flere har brent seg på å forlate øya under høstoppholdet. Nei, vi får vente å se hva som skjer, var holdningen utover kvelden.

Lørdag morgen kommer det imidlertid en positiv oppdatering på fuglen på Ona, og om man vil det eller ikke, starter planleggingen på hvordan man kankomme seg til Ona, og tilbake på et fornuftig vis nesten instinktivt.

Avgjørelsen ble tatt, og flere av fuglefolkene på Utsira har latt seg rive med, og legger ut på tur nordover til mørekysten. Etter en flott formiddag på Utsira med en stripesanger og starrsanger fanget samtidig, dro vi avgårde med 15.00 båten. 15 mann og damer fordelt på 5 biler starter turen nordover på kystriksvei E39 nordover, og kort fortalt 8 ferjer, og 53 mil senere ankommer en spent gjeng Ona. Ona fyr har vært synlig en stund, og det viser seg at den omtalte spurven befinner seg i en hage rett end for fyret.

Etter kort tid, i tildels kraftig regnvær, viser den berømte amerikaneren seg i toppen av en nypehekk. Gleden, og ikke minst lettelsen over at den fortsatt var til stede, var lett synlig på gjengen som hadde tatt turen.

Ryketen om flere ornitoliogiske godbiter på Ona, ga de fleste inspirasjon til å trosse det tunge regnværet, og fortsette letingen etter flere fugler i de kanppe fire timene vi hadde til rådighet på øya.

Godt fornøyd ankommer vi Utsira igjen på mandag morgen, lettet over å ikke ha gått glipp av annet enn kraftig regn og nordvest storm mens vi var borte. Været skinnewr opp, og vinden løyer, når vi ankommer øyen igjen, og håpet er stort for at det skal dukke opp noe her også.

Det er imidlertid ikke så mye som skjer, bortsett fra en samarbeidsvillig lappiplerke i Veito på formiddagen, før det "smeller" på aust. Vi får beskjed om en ubestemt acro og en ubestemt locustella nesten samtidig. Acroen er lite samarbeidsvillig, mens locustellaen viser seg å være en samarbeidsvillig stripesanger, som enkelte får gode feltbilder av. Fangstforsøk mislykkes i første omgang (blir fanget senere på ettermiddagen), og vi får høer at acroen, som sannsynligvis er en myrsanger, havner som kveldssnacks for en spurvehauk.

En liten sveip over søppelfyllingen på aust, får imidlertid pulsen til å stige igjen. En piplerke med kraftig streking på ryggen er sett, og tankene ledes automatisk mot tundrapiplerke. Etter et par oppflukter gir fuglen fra seg lyd, og etter å ha sjekket med lydopptak, kan vi konstantere at det var en tundrapiplerke.

Glade og fornøyde med en heftig ettermiddag på Utsira, kunne vi avslutte dagen med en hauksanger i Herberg før det ble mørkt.

Ja, man kan vel si at timingen de siste dagene har vært god, og at man er i flytsonen.

Ser frem til resten av uka på øya i vest.

Sitronerle på Skatval

Et godt fugleår i Trøndelag fortsetter, og endelig er det Stjørdal sin tur til å slå til. Med kuhegre nordafor oss, og orientbrakksvale og svarteavsmåke bare noen kilometer lenger sør, dukket det i går opp ei sitronerle på Skatval.

Vidar Krøke oppdaget fuglen mens han var ute å henta inn kyr på beite seint på ettermiddagen. Å være på jobb når det dukker opp sjeldene fugler kan være frustrerende. Når fuglen til og med er i Stjørdal, desto verre. Heldigvis var sitronerla på plass dagen etter også, til glede for mange kryssesugene trøndere.